Reverb og Delay Tidberegner

Forsinkelsestid for en kvartnote beregnes ved hjelp av formelen: 60 000 ÷ BPM. Dette gir varigheten av ett slag i millisekunder. For eksempel, ved 120 BPM, er forsinkelsestiden for en kvartnote 60 000 ÷ 120 = 500ms. Dette sikrer at forsinkelsen er perfekt synkronisert med tempoet til sporet ditt, og opprettholder rytmisk konsistens.

Prikkede åttendedeler legger til en synkopert rytmisk følelse til forsinkelsene dine, og skaper en følelse av bevegelse og kompleksitet. Varigheten beregnes som 1,5 ganger lengden på en standard åttendedel. Denne timingen brukes ofte i sjangere som rock, pop og elektronisk musikk for å skape dynamiske, off-beat ekkoer som komplementerer hovedrytmen uten å overmanne den.

Reverb pre-forsinkelse bestemmer tidsgapet mellom den direkte lyden og starten på reverb. En lengre pre-forsinkelse, som 50-100ms, lar den initiale vokal- eller instrumenttransienten forbli klar og forståelig før reverbhalen begynner. Dette er spesielt nyttig i tette mikser eller når man jobber med hovedvokaler, da det forhindrer at reverb gjør lyden uklar.

Å synkronisere forsinkelsestider til BPM sikrer at ekkoer og gjentakelser er rytmisk justert med musikken, og skaper en sammenhengende og profesjonell lyd. Usynkroniserte forsinkelser kan kollidere med sporens rytme, noe som fører til en usammenhengende eller kaotisk miks. Tempo-synkroniserte forsinkelser er spesielt kritiske i sjangere som elektronisk, hip-hop og pop, hvor rytmisk presisjon er nøkkelen.

En vanlig misoppfatning er at mer reverb eller forsinkelse alltid forbedrer miksen. I virkeligheten kan overdreven bruk gjøre lyden uklar og redusere klarheten. En annen misoppfatning er at standardplugininnstillinger er tilstrekkelige; presise beregninger basert på BPM gir bedre resultater. I tillegg overser noen produsenter viktigheten av pre-forsinkelse og dens rolle i å opprettholde klarhet, spesielt for vokaler.

Å introdusere små tidsoffsets, som å flytte forsinkelsestider med +/- 10ms, kan legge til en subtil sving eller groove til sporet. Denne teknikken, ofte brukt i funk, jazz og elektronisk musikk, forhindrer at forsinkelsene høres for mekaniske ut, samtidig som de opprettholder en forbindelse til sporens tempo. Det er en kreativ måte å legge karakter og følelse til miksen.

I pop- og rockmusikk varierer pre-forsinkelsestider vanligvis fra 20-50ms for å opprettholde vokal klarhet. For ballader eller langsommere sjangere er lengre pre-forsinkelser på 50-100ms vanlige for å skape en romslig følelse uten å overvelde den direkte lyden. I hurtiggående elektronisk eller dansemusikk brukes ofte kortere pre-forsinkelser på 10-20ms for å holde miksen stram og rytmisk justert.

Å automatisere forsinkelsestider under tempoendringer eller overganger sikrer at forsinkelsene forblir rytmisk synkronisert med BPM. For eksempel, når et spor bremser ned eller akselererer, forhindrer justering av forsinkelsestidene dynamisk rytmisk dissonans. Denne teknikken er spesielt effektiv i elektronisk og filmatisk musikk, hvor tempoendringer er vanlige og sømløse overganger er avgjørende.